Karolinernes dødsmarsj over Tydalsfjella i 1718/19

Historien

Høsten 1718 ble den Jämtlandske armèen samlet i traktene rundt Duved i vestre Jämtland. Øverstkommanderende var general Carl Gustav Armfeldt. Hans oppgave var å innta Trondheim og Trøndelag i løpet av seks uker etter avmarsj den 8. august.
Sveriges konge på den tiden var Karl XII og hans siktemål var å gjenskape Sverige som en stormakt. Etter den svenske armèens nederlag ved Poltava i 1709, hadde Sverige tapt, ikke bare de østre provinsene, men også en stor del av sin politiske betydning i Europa. Dette ønsket den svenske kongen å endre på.

Gjennom å angripe Norge regnet han med å kunne tvinge den dansknorske kongen, kong Fredrik IV, til store innrømmelser ved de kommende fredsforhandlingene. Selv skulle Karl XII gå inn i sør og ta Kristiania, mens armfeldt altså skulle ta Trondheim. Armfeldt mønstret en hær på 10.000 mann, 7.500 hester og 2.500 slaktenaut til dette felttoget.

Hva som var tenkt å kunne bidra til å føre Sverige tilbake som en stormakt, skulle i stedet vise seg å sette en definitiv stopper for slike planer. Med Karl XIIs død ved Fredriksten festing 30. november 1718, døde også stormakten Sverige. Da Armfeldt omsider fikk greie på at kongen var død, var retrett det eneste riktige. Det hadde nå blitt desember måned og streng vinter. Retretten gikk fra Haltdalen, over Bukkhammaren til Tydal og videre til Handöl i Sverige. På strekningen Tydal Handöl omkom 3.000 svenske soldater.

Handlingen

Når Armfeldts hær kommer til Tydal er den redusert til ca 5.000 mann. De ankommer Østbygrenda nyttårsaften 1718 og slår leir før de skal starte på den siste etappen over fjellet. Det er en utmattet hær som kommer; de slakter ned buskap for å få mat, de river hus for å kunne gjøre opp bål for å få varmen i kroppen, de tar klær og skinnfeller. Noen tydalinger blir tatt med som veivisere over fjellet. Det er et dramatisk møte mellom armfeldthæren og Tydals befolkning vi er vitne til.

Informasjon om spelet.

Karolinerspelets historie

Karolinernes hærtog i Tydal (manus Brit Stubbe) var tittelen på det første karolinerspelet og hadde urpremiere på Brekka bygdetun nyttårsaften 1993.

Det var nyttårshelga 1718/1719 karolinerne passerte Tydal på veg heim til Sverige.

Derfor var det naturlig å fremføre spelet på nyttårsaften. 600 tilskuere så denne urpremieren.

Neste oppsetting var nyttårsaften 1994.
Siden ble det forestillinger rundt den 10. januar (nyttårsaften etter den gamle tidsregningen) annethvert år fra 1997 fram til 2009.
Da ble det et opphold på 3 år fram til 2012, med manus av Otto Homlung (Karolinerspelet i Tydal)

Siden ble det fremføring i 2014, 2018 og 2019, da med et manus basert på Brit Stubbes manus, bearbeidet av Elisabeth Matheson.

Publikumsrekord ble satt med oppsettingen i 2018: ca 2 300 billetter.

Profesjonelle aktører

Regissører: Eli Sørensen, Otto Homlung, Arnulf Haga, Kathrine Telle, Elisabeth Matheson

Musikk: Ingmar Andersson, Henning Sommerro (fra 2007)

Lysdesign: Eivind Myren

Skuespillere: Berit Lillevold, Ingrid Bergstrøm, Elisabeth Matheson, Sigurd Werring, Ståle Bjørnhaug, Paul Ottar Haga, Terje Strømdahl, Per Frisch, Lavrans Haga, Nils Johnson 

Karolinerspelet i Tydal er kanskje satt opp for siste gang, – kanskje.

Det er Tydal kommune som er eier av spelet og produksjonskostnadene står ikke i forhold til inntektene. Det sier seg selv at det ikke kan fortsette i lengden. Karolinerspelet har imidlertid betydd mye for Tydal. Tragedien som rammet Tydal og de svenske soldatene for over 300 år siden har blitt formidlet på en glimrende måte. Presseoppslagene er udelt positive.

På scene var det 125 aktører, amatører og profesjonelle skuespillere. Det ble utviklet et miljø hvor profesjonelle og amatører skapte stor skuespillerkunst sammen. En rekke amatører, unger som voksne, bekledde store roller. Det skapte samhold, på tvers av generasjoner, og det skapte stolthet. Et stort apparat rundt selve spelet engasjerte også mange.

25 hester fra Dyrhaug ridesenter og Selbu Travlag har vært med i oppsettingene. De siste 4 oppsettingene stilte Patrusli Gaard med ridehester i stedet for Dyrhaug ridesenter.

Presse

ANMELDELSER 2010

Adresseavisen, Frida Gullestad:
Storslått visuelt rollespill om natten før den visse død.

Dette spelets styrke er at vi på benkeradene møter akkurat samme fiende som de forfrosne svenskene gjorde nyttårsnatten for 291 år siden: minusgrader og stjerneklar nattehimmel. Etter en drøy time kan vi levende forestille oss hvordan det var for Karolinerne, de svenske soldatene som vinteren 1718 skulle gjennom Tydal og hjem til Sverige.

Trønderavisa, Knut Erlend Jørgensen
……. Dette er ikke noe melodrama som serveres, men mer enn skildring av et iskaldt vinterhelvete. Det er lite plass til følelser. Djevelskap, råhet og fortvilelse kjennetegner den vel en time lange oppsetningen…..

……. Arnulf Haga har bragt en rekke nye tolkninger for de forskjellige rollefigurene. Tablåer tydeliggjør terroren. Med bakgrunn fra bygda vet Haga hvordan amatørskuespillere med distriktstilhørighet tenker. Ved hjelp av den garvede regissørens intensitet, inspirasjon, temperament og humør har aktørene fått nye impulser og perspektiv på sine rolletolkninger. Enkeltindividene trer tydelig fram.

Nea Radio, Andreas Reitan:
Jeg tar av meg topplua når en fjerdedel av Tydals befolkning enda en gang lykkes med ekstremsporten “friluftsteater midt på kaldeste vinteren”. 130 aktører i alderen 11 til 79 år, rundt 30 hester, en teknisk stab og et arrangementskorps en ikke skulle tro det var mulig å oppdrive i Sør-Trøndelags minst folkerike kommune ga oss en sterk og flott teateropplevelse ! Takk til dere alle !Nå gleder vi oss til fortsettelsen !

Selbyggen, Kari Spets sandvik:
Monumentalt friluftsteater! —– Foretillingen satte seg i ryggmargen og vil bli der leng. Skjelden griper teater i så sterk grad. Og skjelden blir budskapet så tydelig på en scene. Av det historiske budskapet har regissør Arnulf Haga vikelig maktet å skape en dødsmesse, som på samme tid er blenende vakker og bunnløs vond.